torsdag 6. desember 2012

Nytt, gammelt hus

Midt oppi alt som skjedde tidleg i sommar - nygravid, travelt på jobb, generelt småbarnsfamilieliv - fann plutselig eg og mannen ut at det var ein god idé å kjøpe eit småbruk... 

Me bur forsåvidt landlig her me er no også sjølv om det berre er ein halvtimes spasertur til Bergen sentrum, huset står i skogkanten med milevis med villmark bak oss, me har eit mål hage med hønseflokk og egen bekk og så vidare. Men likevel har me i grunnen hatt ein plan om å dra lenger ut på landet, for å seie det sånn. Av ulike grunnar innebar planen at det skulle skje om fire-fem års tid. 

Men så dukka den perfekte plassen opp. Ein times kjøretur unna byen og ein liten sykkeltur unna foreldra mine ligg eit småbruk på om lag 70 mål med både hus og løe, ei nydeleg elv og eit sel på fjellet. Og det til ein pris som ikkje var heilt avskrekkande. Så me slo til, og sjølv om prisen blei noko høgare enn tenkt så er me storfornøyde. Planen var å sette huset i stand og få leid det ut fram til me er klare til å flytte, men det har sjølvsagt tatt lenger tid enn planlagt. Ikkje berre berre å pusse opp eit hus på "avstand" når ein berre har helgene til hjelp. Og når dessuten kona i huset er gravid og ubrukelig så faller veldig mykje på stakkars mannen.
Eg likar så godt desse gamle dørhandtaka!
Huset er bygd i 1893. Det er eit typisk vestlandshus av typen som vart bygd mykje frå 1880-åra og framover, med tydeleg inspirasjon frå Sveitserstilen. Det kom eit påbygg på 1990-talet som rommar bad og toalett, men ellers er det egentlig gjort svært lite modernisering - noko me syns er bra. Då har me moglegheit til å gjøre slik me vil på sikt, og oppretthalde originale overflater der me vil det. Ein god del viktig grunnarbeid derimot er gjort, som isolasjon i taket, nytt opplegg for vatn og slike ting. Og grunnstrukturen ser ut til å vere i svært god stand.
Nydelige, breie taklister i begge stovene
Nesten mest spennande er det at i både kjellaren og løa står det masse gamle møblar, utstyr og reiskap. Kommodar, hyller, bord og stolar, ein gammal skulepult, lamper, verktøy, you name it. Ein del skrot er det også men du verden så mykje fint. Når det går mot vår igjen og lyset blir litt bedre får eg ta meg ein liten fotosafari.

Men her er eit par glimt innefrå, eg følte for å dokumentere litt her i bloggen sidan dette så absolutt blir "våre henders verk" framover. No gler me oss kjempemasse til å få det ferdig og bygge og bu her om eit par års tid. Her skal bli stor, fin hage, drivhus, frukttre og bærbuskar, fjørfe i alle slags variantar, kanskje eit par sauer og ein gris eller to også. Planane er mange og store!
Fine detaljar på trappegelenderet
Gamle lamper heng der enno

Utsikta frå eit av soveromma oppe

Ein god, gammel Jøtul

Denne gamle klokka sto i ei av stovene - potensielt restauteringsobjekt?
Utskjæringar på ei av dørene - denne trur eg ikkje er original men ei gammal dør frå ein annan stad som har blitt satt inn her. Den bryter litt med stilen på resten av dørene, men er jo fin likevel!
Litt møllspiste veggar her og der er eg redd
Eit serveringsbrett i fine fargar

mandag 19. november 2012

Mini-Malsen


Eg fekk ei artig spesialbestilling sist veke, det skulle vere ein kopi av sjølvaste Malsen i den fine garnbutikken Malsen og Mor. Matmora hans kom over Blåbærbutikken min litt sånn tilfeldig parallellt med at eg bestilte garn der (som eg fekk levert på døra til meg, glimrande service!) og ville gjerne ha ein mini-Malsen til sonen sin. Etter modell av reven som eg sydde til guten min i januar. Sidan den tid har eg jo hatt lyst til å lage fleire dokkedyr eller dyredokker eller kva ein skal kalle det, så eg kasta meg ut i oppdraget sjølv om det jo er litt skummelt å skulle få dette til å likne på nokon. 

Etter ein del prøving og feiling (som vanleg) er dette resultatet. Kroppen er basert på reven sin kropp, med nokre tilpasningar. Hovudet måtte eg jobbe ein del med, men eg syns det blei bra til slutt. Eg har kjempelyst til å lage denne type dokker til butikken også, med klede, men det er såpass tidkrevande at det nødvendigvis vil bli ganske dyrt. Så eg veit ikkje om det vil vere noko marked for det. 

Uansett, her er Mini-Malsen på tur i skogen før han bli overlevert. Eg håpar dei nye eigarane blir glade i han. Og om han faktisk lignar - kva synest du?

Han har fått seg ein liten dress av i mørkeblå lin med "pinstripes", og jakke og skjerf sydd av tova ullgensrar. Som dei fleste andre kattar er han nok litt finslig og vil ikkje bli våt eller skitten på dei fine kvite beina sine så eg måtte ha med meg eit lite sitte/ståunderlag ut.
Fotoshoot med ulldyr i skogen er noko av det kjekkaste eg veit. Flaks at eg har skogen rett utanfor hageporten då, ellers ville det ikkje blitt mykje bildetaking for tida.

 Ein kvar katt med respekt for seg sjølv må kunne klatre i tre!


 Ein liten pustepause i mosen etterpå.


 Han er så godslig denne katten at han knapt legg merke til den vesle musa i steinbedet!

Og nesten best av alt, etter ønske frå meg blir honoraret utlevert i garn - då kan eg riktig fråtse i alt det fine uten å føle at eg brukar penger på ting eg egentlig ikkje treng... Så no er det berre å planlegge strikketøy framover og plukke fine fargar og kvalitetar av hjertens lyst. Herlig!

tirsdag 13. november 2012

Haustsalat

Om våren og sommaren når eg ikkje driv så mykje med sying og strikking og sånt, då er eg stort sett i hagen. Dei siste åra har me prøvd å vere flinkare til å både dyrke og bruke nyttevekster, og i år syns eg faktisk det har blitt litt svung over kjøkkenhagen. Men så er utfordringa å finne måtar å bruke det ein dyrkar på. I løpet av hausten har eg eksperimentert meg fram til ein salat som både store og små likar, her er det gulrot og grønkål henta frå hagen i november - det er vel ikkje ille! 
Mens eg laga den igjen forrige veke fekk eg lyst til å prøve meg litt på matfotografering - det er ikkje så lett å få ting til å sjå bra ut på bilde uansett kor godt det er, har eg skjønt. Men no skal eg øve meg litt på det framover, og samtidig dokumentere vår veg mot meir mat frå eigen hage. Neste år når eg skal ha permisjon skal det nemlig vere mitt store prosjekt! Vinteren skal brukast til å lese frøkatalogar og planlegge grundig, og så skal eg prøve å lage minst ein middag i veka med råvarer frå hagen. I tillegg til kjøkkenhagen har me jo ein liten hønseflokk, så egg og kylling fiksar me også sjølv. 

Oppskrifta til denne haustsalaten med grønkål, eple og gulrot finn du i hagebloggen min.




torsdag 25. oktober 2012

Eplas Jul 2

I går kom denne i posten til meg, og den er minst like flott som fjorårets! Mange fine prosjekt, i år skal eg jammen gjøre alvor av planane om å bake julebrød etter å ha sett Siw sin oppskrift. Også trur eg at eg skal strikke Ugleloftet sine pulsvarmarar i gåve til dei snille barnehagetantene til ungane (men må kanskje finne på noko anna til dei like snille barnehageonklane...) 

Eg er så heldig å få vere med i år også, denne gongen med snøkrystallar av papir, slike som eg laga i fjor til jul. Dei er enkle å lage hvis ein berre har ei skarp saks og ein liten dose tålmodigheit, ville vore kjekt å sjå andre sine versjonar så legg gjerne igjen ei lenke om du tar saksa fatt!

Boka kan du få kjøpt i kioskar og daglegvarebutikkar, eller her på Epla. Du kan også vinne den i Eplabloggen. I alle tilfelle så syns eg boka er vel verdt å anbefale. Og når eg kikkar ut vinduet så er det beint fram julestemning også, for i dag kom snøen. Det syns eg egentlig ikkje noko om, men eg har det jo tross alt fint her i sofakroken med min gode venn Monsemann:






tirsdag 23. oktober 2012

Dinosaurstrikk

Det er rolige dagar her i heimen, energinivået er ikkje akkurat sprudlande og kroppen heller skrøpelig. I alle mine svangerskap har eg vore til dels sterkt plaga med bekkenløsning, og denne gongen kom den veldig fort og med full kraft. Resultatet er sjukmelding og sofasliting, og enno er det fire månader igjen. Det hender eg set meg til ved symaskina men det må bli korte økter, heldigivs kan klipping av møsnterdelar og stapping av ulldyr gjerast nesten like bra i halvhorisontal stilling i sofaen som ved arbeidsbordet. Så det ramlar inn litt ulldyr i eplabutikken i ny og ne. 

Men eg har også innsett at strikking egner seg ypperlig til tidtrøyte i desse dagar. Ungane har fått nye luer til vinteren, jenta i huset som lenge har vore heilt i mot heimestrikk er blitt overtalt til at ein ermelaus kjole i alpakka må vere fint no på vinteren, og eg har begynt å ymte frampå til mannen om at han burde hatt ein klassisk strikkevest, kunst- og handverkslærar som han er. Så langt er han tvilande til det, men eg jobbar med saken. 

Den enklaste av dei er minstemann som blir tre i januar, han syns stort sett det er greit å gå med det som mora seier. Sjølv om han aller helst vil at det skal vere brannmann Sam på alt han har, så syns han det er ganske fint med dinosaurar også. Så eg har strikka dinosaurgenser til han.

Det er ein tynn ullgenser strikka etter Nøstebarn sitt gratismønster, eg har strikka bolen lenger enn oppskrifta for guten er smal og lang, og vrangbord i staden for rullekant på erma. Me har brukt Nøstebarn sin rullegenser mykje før takka vere ei snill strikkemormor, og denne er jo egentlig ganske lik. Desse tynne ullplagga er både varme og praktiske, også så gode ha på seg! 

Dinosaurmønsteret har eg funne her, dei er strikka i ein rest isblå alpakka frå gamle dagar. Elles er genseren strikka av Shetland Soft frå Malsen og Mor, det er så utrulig mange fine fargar i dette garnet! Denne heiter Grønn isfugl. Eg er veldig nøgd med garnet og kjem definitivt til å kjøpe meir av det til seinare prosjekt. 

Så får det heller stå til at genseren er meir passelig til storesøster på fem enn lillebroren. Han kan alltids spare den til neste år. Kan vere godt å ha noko på lur då, i tilfelle strikkebasillen har tenkt å forlate meg igjen når eg klarar meg betre utan sofa.



torsdag 18. oktober 2012

Produktbilder i lyskasse

eplaforumet er det ofte spørsmål om korleis ein kan ta gode produktbilder. Eg dreiv og tok litt bilder i går, og tenkte eg kunne vise min metode som baserar seg på ein høgst heimesnekra "lyskasse". Og når eg seier heimesnekra så snakkar eg pappeske og teip, heilt basic med andre ord, men det funkar for meg. Poenget med ein slik kasse er både å få fanga lyset og sendt det inn mot gjenstanden, og å gi ein nøytal, fin bakgrunn. Denne metoden passar om du skal ha bilder av ein gjenstand som ikkje er altfor stor, men har du plass kan du sjølvsagt lage lyskassa så stor som du vil.

Eg har rett og slett tatt ei pappeske, skåre vekk frontveggen og forsterka resten med pakketeip. Så har eg brukt offwhite kartong i A3-format som bakgrunn, eg har lagt arket langsmed bakveggen og underlaget med ein bue i overgangen, og festa godt med teip. På sideveggane har eg festa vanleg kvitt papir for å få mest mogleg lys reflektert inn mot produktet. Slik ser det ut:
Eg tar alltid med meg kassen ut i dagslys når eg skal ta bilder, skal du fotografere inne må du ha kunstig lys. Då er det vanskelig å få godt resultat utan dyrt spesialutstyr. Skjønt eg trur nok det skal la seg gjøre, men eg har ikkje kome så langt som til å begynne å eksperimentere med det. Kanskje i vinter når det er dårlig med dagslys?

Eg pleier å ta lys i lett overskya ver, så får du masse lys utan dei skarpe skyggane som sola gir. Er du velsigna med mykje sol kan du sjølvsagt finne ein stad i skyggen, men då får du ikkje like mykje lys inn på produktet. Her på Vestlandet er me ikkje overvettes plaga med fint ver, her handlar det meir om å springe ut og ta bilder mellom regnskurene...

Eg prøver å få kassen min litt opp i høgda for å få mest mulig lys, og best vinkel til sjølve fotograferinga. Her har eg plassert den oppå ei hylle utanfor huset, og sørga for at den opne veggen er vendt mot lyset.Bildet under er det som skal bli produktbildet, her er det heilt ubearbeida. Eksperimenter gjerne med å både gå tett på kassen, og å ha litt avstand og heller zoome inn. Då kan du få forskjellige dybdevirkningar.
Seinare når eg sit og redigerar bildene, er første steg beskjæring. Eg brukar nesten alltid kvadratiske bilder i eplabutikken min, for då unngår ein rare utsnitt på miniatyrbilder og i lister.
Neste steg er å lysne bildet. Eg er så heldig å ha photoshop, der brukar eg Image > Adjustments > Levels for å dra opp lysstyrka. Først drar eg opp dei kvite verdiane med pila heilt til høgre, så justerar eg midttonene opp eller ned for å gi bildet mest mulig korrekte fargar. Ingrid Riddervold har ei grundigare skildring av dette i bloggen sin. Om det blir litt svake skyggar på den kvite bakgrunnen så syns eg det er heilt ok, det kan gi litt meir liv til bildet.

Og så har eg bildet mitt! Då gjenstår det berre å krympe det til passe størrelse og legge det ut.

Ofte kan det vere fint å lage eit utsnitt eller eit nærbilde for å variere uttrykket litt, og fordi det kan bidra til å vekke interesse. Her har eg redigert bildet under som skildra ovanfor, men eg har gjort ei meir dramatisk beskjæring. Berre synd eg har klart å få snuten til dinosauren litt uskarp...

På denne måten får du produktbilder som har lys bakgrunn utan å vere for skrikande. Sjølv om eg syns det er veldig fint med bilder av gjenstander i eit miljø, syns eg det er vanskelig å få til i praksis. Med denne metoden føler eg at eg får framstilt tinga mine mest mulig riktig, og eg får eit einsarta uttrykk i butikken min. Når ein selger ting ein lagar på nettet trur eg bilda er det aller, aller viktigaste virkemiddelet. Som kjøpar hoppar i alle fall eg galant over grå og grumsete bilder, då føler eg meg ikkje sikker på kva det er eg eventuelt vil få. 

Eg veit at det fins ein del gratis programvare å fatt i på nettet som har noko av dei same funksjonane som dei eg nevnte over, men eg har ikkje noko erfaring desse. Eit kjapt googlesøk gir dette resultatet, så det bør vere mulig å få til eit bra resultat utan å investere i dyre programmar. Kanskje nokon kan anbefale eit eller anna?

Heile denne prosesen tar naturligvis mykje tid. Derfor har eg begynt med "masseproduksjon", riktignok i liten skala. Eg lagar alltid fleire like produkt slik at eg kan bruke bildene om igjen. Av ein gammel ullgenser kan eg kanskje få laga seks kaniner, og då syns eg det er greit å bruke litt tid på bildene så lenge dei kan brukast til alle sammen.

mandag 17. september 2012

Vesker

I sommar fekk eg plutselig over meg at eg måtte sy vesker. For det første trengte eg ei sjølv, for det andre hadde eg lyst til å sy noko som var ferdig etter syinga - vanligvis syr eg jo mykje ulldyr som må stappast og broderast og handsyast etter sjølve syinga. Og sånt kan ein bli litt lei av innimellom.

Så vesker blei det, av ymse gardinar og gjenbruksstoff samt tweedaktige ullstoff frå frakkar og jakker plukka opp på loppis. Eg klarar aldri å motstå eit fint tweedstoff, så det har ein tendens til å hope seg opp litt. Første vekse ut var prototypen og den brukar eg nesten daglig, eg er veldig fornøyd med forma og størrelsen til dei dagane du ikkje har så mykje med deg at du treng sekk. Den er på grensa til å vere vel blomstrete, men eg syns det grå ullstoffet balanserar det heile:

Mens eg hadde blod på tann sydde eg to til, ei av ein stripete stoffrest frå Fretex:

Den neste varein knallfin blomstrete duk frå 70-talet tippar eg:

Det var gøy å sette sette sammen stoffer, knappar og fargar, og eg har jammen lyst til å lage fleire. Kanskje eg skal utvide til vesker også i eplabutikken?

mandag 10. september 2012

Leiker på heimefronten

Eg skulle tømme minnekortet på kameraet, då dukka plutselig dette bildet opp. Jenta i huset har tydeligvis "lånt" kameraet for å forevige dokka og reven saman med ein av dei siste bukettane frå hagen i år. Reven var jo opprinnelig sydd til lillebroren, men han har aldri vore nevneverdig interessert så søstra annekterte den fort. Etterkvart skifta den visst kjønn også og gjekk frå cordfløyelbukse og tweedvest til kjole og perlekjede... Jaja, uansett må eg innrømme at det er godt å sjå at dei heimesydde leikene stadig er i bruk, og ikkje minst at dei held seg godt!





















PS: Eg har så smått oppdatert Blåbærbutikken, håpar på meir ulldyrsying i løpet av hausten!

søndag 26. august 2012

Mammaskjørt

Det har meldt seg eit behov for klede med plass til ein veksande mage. Ein del har eg jo frå før ettersom dette er tredje runde, men så er det jo alltid kjekt med litt nytt også. Eg ville ikkje legge all verdens tid og krefter ned i dette sidan energien ikkje er på topp for tida, men eit enkelt skjørt i A-fasong tenkte eg måtte vere greitt å få til. 

Kan hende det er fleire enn meg som er i same situasjon, så her kjem ei kjapp forklaring av framgangsmåten eg brukte. Det er gjort litt på slump, og måla er dei som passar meg, så du må ta dine eigne mål og tilpasse det slik du sjølv vil ha det. Du treng eit stykke fast stoff, litt avhengig av bredda på stoffet ditt så treng du 0,5-1 meter. Så må du har eit stykke elastisk stoff, bredt nok til å gå rundt magen og ca 30 cm langt. Eg brukte rett og slett delar av ei gamal T-skjorte.

Så skal du lage eit mønster. Ta mål rundt hoftene, rett under der magen går ut, legg til 5-10 cm for bevegelsesrom og del talet på fire. Eg var 105 cm rundt hoftene, økte opp til 110 og kom fram til ca 28 når eg delte på fire. Dette blir bredda på toppen av mønsterstykket. Bruk eit stort stykke papir og mål opp denne lengda inn frå kanten på papiret slik eg har gjort på bildet under, den øverste stipla linja.

Så skal du ta lengda. Mål frå same stad du målte rundt hoftene og ned så langt du vil at skjørtet skal vere. mitt er 50 cm langt og går til rett under kneet på meg. Merk av denne lengda på mønsteret. 

No må du merke av kor bredt skjørtet skal vere nede, eg ville ha ein typisk A.fasong og la på ca 12 cm på bredda oppe for å få det til, men her er det sjølvsagt rom for variasjonar. Merk av denne bredda slik eg har gjort med den stipla linja nede. Mi bredde her er altså 40 cm.

Så trekker du ein strek på skrå mellom enden på dei to stipla linjene for å få sida på mønsteret, og tegner ein svak buefasong på linningen og nederkanten på skjørtet for å få eit finare fall. 

Det mønsteret du no sit igjen med er ein kvartdel av det ferdige skjørtet, den loddrette linja til høgre skal vere midten. Brett stoffet ditt dobbelt og legg denne linja parallelt med brettekanten, legg til ca 1 cm sømrom rundt dei andre linjene og klipp ut, så har du forstykket på skjørtet. Gjenta for å få eit bakstykke. 
Legg dei to stykka rette mot rette og sy saman i sidene. 

Så skal du lage det elastiske linningen. Gå tilbake til hoftemålet ditt frå starten, og del det på 2. Dette blir bredda på linningstykka. Finn ut kor høg linning du vil ha (mitt er på ca 15 cm) og doble dette talet for å finne høgda. Eg klipte altså ut to stykker på ca 52x30 cm. Linningen skal vere litt meir ettersittande enn sjølve skjørtet, så bredda blir litt mindre. Som de ser så går det heilt fint å bruke ei litt stor t-skjorte til dette, men det er nok ein fordel om det er litt stretch igjen i stoffet!

Sy dei to stykka til linningen saman rette mot rette. Eg er så heldig å ha overlockmaskin, hvis du ikkje har det så går det heilt fint å bruke sikk sakk.

Brett/vreng linningen i to, vrange mot vrange, som på bildet under.

Snu skjørtedelen med retta ut, og tre linningen utanpå slik at dei to sårkantane møtest. Fest sammen men knappenålar. Sidan skjørtet er hakket vidare enn linningen må du strekke linningen litt for å fordele det jevnt utover. Sy dei to delane saman langs sårkantane rundt heile. Pass på å strekke litt i linningen mens du syr også. Igjen, bruk sikk sakk eller overlock, sømmen må nemlig vere elastisk ettersom stoffet er det.

Vreng linningen opp. Legg opp skjørtet nede, og så er du ferdig!


Eg fekk to linningar ut av ei t-skjorte, så eg sydde like godt to skjørt. Dette under her er litt kortare, går til rett over kneet, noko som med ein gong gir eit heilt anna uttrykk. Det går også an å lage det rettare for eit meir smalt skjørt, eller vidare nede for eit med meir sving i. Mange variasjonsmuligheter med andre ord! Gi meg gjerne ein lyd om du lagar eit slikt skjørt, det vil eg vwldig gjerne sjå.